Jeg befinner meg i en liten båt på reise opp Amazonas-elven for å besøke en landsby i Mayoruna, et urbefolkningssamfunn som lever ytterst i Amazonas’ regnskog. Båten er liten og vaklevoren og så full av hull at den hele tiden må øses. Og jeg har innspillingsutstyr til rundt tjue tusen dollar i ryggsekken min, inkludert et Neumann KU100 binauralt kunsthode.
Men la oss først gå fire år tilbake i tid. I 2010 begynte jeg å samarbeide med teaterselskapet Complicite og regissørene Simon McBurney og Kirsty Housley om å bearbeide boken Amazon Beaming og lage en sceneproduksjon av den: The Encounter. Boken følger den virkelige historien til en fotograf som ble borte i Amazonas’ regnskog og hans møte med et urfolksamfunn, Mayoruna. Ganske så snart erfarte vi at vanlige teaterkonvensjoner ikke fungerte for å fortelle denne historien. Vi begynte derfor å utforske andre måter å gjøre det på, der vi til slutt endte opp med å ville bruke binaural lyd. Dette var jo vel og bra, men det finnes jo ikke stort av opptak av binaurale lydeffekter fra regnskogen i Amazonas
Dette var altså grunnen til at jeg nå selv befant meg på en ekspedisjon – for å gjøre opptak selv. Senere skulle den lille påhengsmotoren gå tom for olje, slik at vi i stedet måtte padle i vei med hendene og en treplanke. Location-opptak handler ofte om å håndtere det uventede; det er grunnen til at du vil bruke det mest pålitelige utstyret du kan finne. Heldigvis ble motorsvikten det eneste dramatiske på turen, og med flere ekspedisjoner inn i regnskogen fikk vi gjort opptak av masse forskjellig atmosfærelyd på ulike steder, noe som ga fantastiske resultater.
Vi gjorde også opptak av en mengde intervjuer med disse urfolkene. Da plasserte vi KU100 midt i bygningen for å få en reell følelse av menneskene rundt den.
Jeg leide også et Cessna-fly for å få opptak av det å komme inn til land og av overflygninger. Du kan montere et vanlig håndholdt feste på mikgjengene på KU100s fot for å gjøre den om til en håndholdt mik dersom du har liten plass, som i cockpiten i et fly. KU100 er absolutt ikke lett – så dette er fin armtrening – men resultatene blir fantastiske.
Den robuste konstruksjonen og finishen på KU100 gjorde at den helt fint håndterte slag og støt på en mengde humpete veier, i småfly og båter, dekket av svette, mygg og myggmidler, uten å få en eneste ripe. En ekstra bonus var det at myggen ble tiltrukket av KU100, slik at det ble mindre myggestikk på meg!
„KU100 er en veldig enkel mikrofon å ta opp med, fordi den responderer på lyden på samme måte som ørene gjør: Så hvis du synes det høres bra ut, vil det høres bra ut på opptaket.“
For meg er det nyttig å lukke øynene når jeg setter opp en innspilling, slik at jeg kan fokusere på lyden, og ignorer hva øynene forteller meg om hva jeg hører. Når man tar opp tale, kan det være smart å senke stativet KU100 står på, slik at ”ørene” på KU100 kommer i høyde med munnen. Dette gir en mer dynamisk virkning, spesielt hvis vedkommende er veldig nær kunsthodet. Du må være oppmerksom på at kunsthodet plukker opp alt rundt deg, så hvis du prøver å ta opp noe bestemt, må du passe på eventuell ekstern støy og på akustikken i rommet, da kunsthodet vil plukke opp dette også. Dette kan være bra hvis du prøver å ta opp noe in situ, der rommets eller omgivelsenes karakter er viktig.
Opptakene trenger ikke noe etterarbeid, de er altså klar til bruk med en gang. Mange former for etterarbeid kan faktisk fjerne noe av den informasjonen i opptakene som gjør dem så tredimensjonale. Det er derfor viktig å få til at selve opptaket blir så nær det du vil oppnå, som mulig.
KU100 gir en fantastisk følelse av å ”være til stede”, mye mer enn noen annen type mikrofon. Den formidler virkelig et levende dynamisk miljø til lytteren. Det er helt fantastisk å betrakte noen som hører på binaurale opptak idet de snur seg på stolen for å se etter en lyd som de hører bak seg. Binaural lyd er et supert medium for drama fordi den kan skape en svært god følelse av rommet, av et panorama og av utøvernes plassering i denne verdenen.
Vårt publikum på rundt 800 mennesker brukte Sennheiser HP02-140 hodetelefoner, koplet til lydanlegget vårt. Valg av hodetelefontype var her viktig for oss, med åpne (i motsetning til lukkede) hodetelefoner, med en mer naturlig lyd, noe som gir fordeler ved binaural lyd. Trådløse hodetelefoner (som IEM eller ”quiet disco”-systemer, som selv om de på enkelte områder er praktiske, ofte ikke er i full stereo) kan redusere effekten av den binaurale lyden.
Vi sørget for en liten lydsjekk for å være sikker på at publikum hadde hodetelefonene på seg på riktig måte før selve opplevelsen startet. Dette var nyttig, da folk ofte satte hodetelefonene på seg på feil måte. Vi leverte også en miks i mono samt en rekke ulike grensesnitt for høreapparater slik at showet kunne være tilgjengelig for alle.
Vi bruker KU100 både live i sceneproduksjonene våre og ved binaurale location-opptak. Det innebærer at regissør og utøver Simon McBurney kan snakke direkte til publikum og benytte binaural lyd, hviske dem i øret, for direkte å kunne henvende seg til alle i salen. Dette skaper en utrolig følelse av intimitet mellom utøver og publikum. Samtidig oppleves det som om Simon sitter rett ved siden av dem og forteller dem en historie og at de er på stedet, i regnskogen i Amazonas.
Binaural lyd er en fantastisk pensel i fortellerens palett – ikke perfekt for alt, men til enkelte ting helt uovertruffen. For The Encounter er binaural lyd det perfekte mediet for å fortelle historien, og dette gir en opplevelse som har fenget publikum over hele verden. The Encounter har turnert i Storbritannia, USA, Australia og Europa, og nylig fullført 16 uker på Broadway. Lyddesignet ble tildelt Storbritannias pris Evening Standard, for beste design.
Om Gareth Fry
Gareth Fry er en prisbelønt lyddesigner som blant annet har arbeidet med filmene Harry Potter and the Cursed Child, The Encounter og åpningsseremonien til de olympiske leker i 2012. Han har også laget binaurale og ambisoniske utstillinger og VR-opplevelser for en rekke utstillinger og kampanjer. Han er grunnlegger og leder av Association of Sound Designers.I 2007 mottok han prisen Olivier Award for sitt arbeid på Waves på National Theatre med Katie Mitchell. For dette arbeidet ble han av avisen The Guardian beskrevet som "visionary". I 2009 mottok han prisen Olivier Award for sitt arbeid på National Theatre of Scotlands Black Watch, regissert av John Tiffany. http://www.garethfry.co.uk
Kontakt oss dersom du har tilbakemeldinger eller kommentarer til AMBEO Music Blueprints eller ønsker å dele dine erfaringer og bli omtalt i en ekspertberetning.